Alfa, Beta & Gamma stråling

Alfa, beta og gamma er radioaktive strålinger.
Alfa, beta og gammastråling er de tre vanligste formene for radioaktivitet. De har fått navnene, fra de tre første bokstavene i det greske alfabetet. Radioaktiv stråling inneholder/omfatter alfa, beta og gammastråling.

Det som kjennetegner radioaktive strålinger er:

  • strålingen er bygget opp av partikler eller elektromagnetisk stråling
  • er stråling fra ustabile atomkjerner
  • strålingen er ioniserende
fig2-1.gif

Alfastråler er den av de tre strålene med kortest rekkevidde. Et vanlig papir vil som regel stoppe alfastråler, uavhengig av hvor sterk ionisert strålene er. I luft er lengden til alfastråler bare et par cm.
Selv om alfastråler har kortest rekkevidde er den biologisk sett farligere enn Beta- og gamma stråler.

Betastråler med stor hastighet er elektroner. Det oppstår når et elektron blir sendt ut av en atomkjerne. Når elektronet blir skapt, så skjer det sånn: et proton omdannes til et proton og et elektron. Atomkjernen får et høyere atomnummer siden atomkjernen får et ekstra proton. Det blir da et helt nytt grunnstoff.

Gammastråler er den av de tre strålene som har kortest bølgelengde. Jo kortere bølgelengde, jo mere energi som da gjør strålene kraftigere/farligere. Den nest gjennomtrengende radioaktive strålen (etter nøytronstråler), som gjør at den er vanskeligere å blokkere.


Alfa-stråler er heliumkjerner som blir sendt ut med stor fart.
Beta-stråler er elektroner eller positroner.
Gamma-stråler er høyenergisk elektromagnetisk stråling.


Kilder:

Tilbake til:
Forsiden
Stråling og radioaktivitet

Add a New Comment
or Sign in as Wikidot user
(will not be published)
- +
Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License