Forbruksvalg Og Miljostrategi

Forbruksvalg og Miljøstrategi:

Vi produserer, kjøper og kaster mange ting som vi egentlig ikke har bruk for.
Gjennvinning er en veldig bra måte å prøve å senke utslippene. F.eks flasker og bokser. Vi kan pante dem slik at de blir sendt inn, vasket, sterilisert og fylt opp på ny. Når de er utslitt går de til materialgjenvinning.

Vareforbruket i de norske hjemmene målt i kroner, økte med 6,4 prosent fra 200 til 2007. Dette er pga. Avfallet som produseres og avfallsmengden har økt med 30 prosent siden 1995, men på en annen side har vi blitt bedre til kildesortering. Likvell hjelper ikke dette så mye på avfallsproblemene med tanke på det høye forbruket. Vi mister mye verdifulle resusser når vi kaster det og mange av de produktene som blir kastet inneholder stoffer som skader naturen. Derfor er dette et stort problem.

Til å med klesveien kan forbedres med tanke på miljøet. Bruk plaggene så lenge du kan og er de for små kan andre arve dem eller du kan selge dem. Tenk over om du virkelig trenger de plaggene før du kjøper nye, nesten helt liksom som du allerede har.
Dette gjelder ikke bare klær. Det er mange ting man kan bruke om og om igjen som tekstiler, bruksgjenstander, møbler kan rengjøres og pusses opp, bildekk kan regummieres og brukes på ny og flasker som også kan brukes om igjen.

mammanmin.jpg

ØKOLOGISK FOTAVTRYKK

Økologisk fotavtrykk er tenkte områder som sier hvor mye vi belaster økosystemet. Eksempel er at vi som bor i vesten har mye større fotavtrykk enn de som bor i østen. Bildet dere ser viser energiforbruket per person per dag.
Når du produserer kjøtt, krever dette større areal enn f. Eks produksjon av korn, for at det skal gi samme mengde mat.

Ditt økologisk fotavtrykk forteller om hvor mye areal av land og sjø som trengs for forbruket av mat, tekstilfibre, trevirke og andre produkter, absorbere avfall og utslipp fra ditt forbruk. Vi kan si at økologisk fotavtrykk er mange små arealer lagt sammen, som er spredt verden over.
For å dyrke den maten vi trenger, trenger vi et stykke jordbruksland. En god del av den maten vi spiser blir dyrket i utlandet. Produksjon av kjøtt krever større areal enn produksjon av korn og poteter. I den vestlige delen av verden spiser vi mye biff og andre typer kjøttprodukter. Dette krever større ressurser enn et kosthold i fattige land, spesifikt den østlige verdenen. I fettige land er det hovedsakelig ris og annen plantekost som kostholdet består av.

DINE VALG BESLAGLEGGER AREAL I FLERE LAND:
Når du handler et klesplagg av bomull som er dyrket i India, så har du lagt beslag på et areal i India. Hvor mye plantevernmidler og kunstgjødsel som er brukt for å dyrke bomullen i kjolen, eller andre plagg, inngår også i det økologiske fotavtrykket. Har du en genser laget av ull, importert ull, så har sauene som ha levert ulla beitet på et areal i et annet land.
Søppelet som vi kvitter oss med krever også et areal som utgjør en post på miljøregnskapet.

Gjennomsnittlig fotavtrykk
Hektar
Tilgjengelig pr individ på jorda ved lik fordeling:     
1,9
Gjennomsnittlig pr individ på jorda i dag:
2,3
Per individ i Norge:
5,8
Per individ i USA:
9,6
Per individ i India:
0.8
Per individ i Bangladesh:
0,5
(1 hektar tilsvarer et areal på 10 dekar eller 10 mål)
I tabellen ser man at jordens befolkning har et gjennomsnittlig fotavtrykk på 2,3 hektar, til tross for at det bare er 1,9 hektar tilgjengelig per person. Dette viser at vi har et overforbruk på 0,4 hektar per jordboer.

Det vil si at vi bruker med naturkapital for høy. Det er nok en skjevhet i forbrukskapitalen. Vi i den vestlige verden bruker mye mer enn vi har kapasitet for, men i den fattige delen verden bruker pr. person mindre en gjennomsnittet. Siden vi bruker så mye utnytter vi naturressursene i et mye større tempo enn naturen har evne til å fornye dem. En bærekraftig utvikling innnebærer at vi høste avkastningen av økosystemets ytelser. Dagens situasjon er at vi ikke bare utnytter avkastningen, vi sliter og tærer også på vår klodes naturkapital.

HVA SKAL VI VELGE?

Hva kan vi gjøre for at alle kretsløpene skal fungere og for at jordas bæreevne ikke skal bli redusert? Mange av de valgene vi gjør i hverdagen kan ha uheldige konsekvenser for natur og miljø. Men det er også mulig å velge en måte å leve på som ikke krever store ressurser eller etterlater mye forurensing og avfall.

Vår levemåte er et resultat av det samfunnet vi er en del av. Moter, skikk og bruk, tilgjengelige alternativer styrer ressursbruken vår i stor grad. Det er på sin plass at man tenker gjennom hvilke konsekvenser våre valg av varer kan medføre. Skal vi velge buss ovenfor bil? Hvilke varer kjøper vi? Glemmer vi bort en PC når en bedre versjon slippes ut? Hva gjør vi med avfallet vårt? Hva slags mat skal vi spise? Dette kan vi finne ut av ved å lese det som står på pakken. Kortreist mat et bra miljøalternativ.

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke produkter som er mest miljøvennlige. For å hjelpe oss når vi skal velge, er mange varer miljømerket. For å kunne bruke disse merkene, må varene oppfylle bestemte miljøkrav. I framtida vil sannsynligvis miljømerking av varer bli mer omfattende enn i dag slik at en kan få mer informasjon om hvordan varen påvirker miljøet og hvor store ressurser den legger beslag på gjennom hele sitt livsløp.

I mange tilfeller betaler vi for lite for varene fordi ikke alle miljøkostnadene ved produksjon og transport er inkludert i prisen. Dette gjelder i størst grad produkter fra fattige land. Dette må befolkningen i disse landene og framtidas generasjoner betale for i form av skader på natur og miljø. Derfor er det viktig at alle kostnader ved produksjon inkluderes i prisen, så man får innblikk i hvor mye som faktisk har blitt brukt på produksjonen av den spesifikke varen.

BELASTNING AV MILJØET

Når vi produserer naturlige og syntetiske tekstiler brukes det mange kjemiske stoffer som er skadelig for miljøet.
På grunn av store avsltap og store skader på bomullskvaliteten som dyrkes i mange U-land og store deler av verden må plantene prøytes opp til 20 ganger med plantevernmidler for bommullen kan høstes på grunn av insekter som spiser dem. Etter dette skal den renses, beredes, spinnes og farges og bare i denne prosessen med bommull brukes det masse kjemikalier.
Når du kjøper en t-skjorte har den hvert på en lang reise. Alt dra da bommullen ble dyrket til t-skjortene blir pakket og solgt i butikker. Bare denne ene t-skjorten har hvert på en enormt lang reise og har reist med blant annet bil, skip eller fly. For det kommer ikke bare Co2 utslipp fra produksjonen av klærne, men også frakten. Om du da velger å kaste t-skjorten på en søppelfylling, vil dette bare gi enda mer miljøproblemer, for i fyllingen er det lite oksygen og når organisk stoff brytes ned uten noe oksygen, dannes drivhusgassen metan.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License