Økologisk fotavtrykk er tenkte områder som sier hvor mye vi belaster økosystemet. Eksempel er at vi som bor i vesten har mye større fotavtrykk enn de som bor i østen. Bildet dere ser viser energiforbruket per person per dag.
Når du produserer kjøtt, krever dette større areal enn f. Eks produksjon av korn, for at det skal gi samme mengde mat.
Ditt økologisk fotavtrykk forteller om hvor mye areal av land og sjø som trengs for forbruket av mat, tekstilfibre, trevirke og andre produkter, absorbere avfall og utslipp fra ditt forbruk. Vi kan si at økologisk fotavtrykk er mange små arealer lagt sammen, som er spredt verden over.
For å dyrke den maten vi trenger, trenger vi et stykke jordbruksland. En god del av den maten vi spiser blir dyrket i utlandet. Produksjon av kjøtt krever større areal enn produksjon av korn og poteter. I den vestlige delen av verden spiser vi mye biff og andre typer kjøttprodukter. Dette krever større ressurser enn et kosthold i fattige land, spesifikt den østlige verdenen. I fettige land er det hovedsakelig ris og annen plantekost som kostholdet består av.
DINE VALG BESLAGLEGGER AREAL I FLERE LAND:
Når du handler et klesplagg av bomull som er dyrket i India, så har du lagt beslag på et areal i India. Hvor mye plantevernmidler og kunstgjødsel som er brukt for å dyrke bomullen i kjolen, eller andre plagg, inngår også i det økologiske fotavtrykket. Har du en genser laget av ull, importert ull, så har sauene som ha levert ulla beitet på et areal i et annet land.
Søppelet som vi kvitter oss med krever også et areal som utgjør en post på miljøregnskapet.
Gjennomsnittlig fotavtrykk
Hektar
Tilgjengelig pr individ på jorda ved lik fordeling:
1,9
Gjennomsnittlig pr individ på jorda i dag:
2,3
Per individ i Norge:
5,8
Per individ i USA:
9,6
Per individ i India:
0.8
Per individ i Bangladesh:
0,5
(1 hektar tilsvarer et areal på 10 dekar eller 10 mål)
I tabellen ser man at jordens befolkning har et gjennomsnittlig fotavtrykk på 2,3 hektar, til tross for at det bare er 1,9 hektar tilgjengelig per person. Dette viser at vi har et overforbruk på 0,4 hektar per jordboer.
Det vil si at vi bruker med naturkapital for høy. Det er nok en skjevhet i forbrukskapitalen. Vi i den vestlige verden bruker mye mer enn vi har kapasitet for, men i den fattige delen verden bruker pr. person mindre en gjennomsnittet. Siden vi bruker så mye utnytter vi naturressursene i et mye større tempo enn naturen har evne til å fornye dem. En bærekraftig utvikling innnebærer at vi høste avkastningen av økosystemets ytelser. Dagens situasjon er at vi ikke bare utnytter avkastningen, vi sliter og tærer også på vår klodes naturkapital.
Post preview:
Close preview