Historie

Litt fakta

Kosmetikk kommer fra det greske ordet kosmetikos. Det kan forklares som «kunsten eller teknikken å pynte seg». Kosmetikk omfatter metoder for og forskjønne utseende, ved hjelp av bad, massasjer, salver eller andre skjønnhetsmidler. Kosmetikk er også et samlebegrep på produkter som benyttes for og endre, utheve, forsterke, maskere, bevare eller beskytte kroppens utseende eller dufter.

Kosmetikkens Historie

I begynnelsen:

Kosmetikk har blitt brukt av mennesker siden de først begynte å tråkke rundt på denne planeten, og det ble/blir blant annet brukt til vise kjønn og sosial rang og gruppens ideal. Noen av de første kosmetiske midler som ble brukt var aske og dyreblod, fett, urin og melk. Fargene svart, hvitt og rødt har alltid vært dominerende. I det gamle Egypt, ca. 10 000 år f.Kr., var kvinnens hud hvit og mannens brunbarket. Kleopatra var kjent for dette.

702cleopatra.jpg

(Bildet er hentet fra http://www.mrdowling.com/images/702cleopatra.jpg)
Man har funnet sminkepaletter i egyptiske, sumeriske, assyriske og babylonske graver. Kullsvart øyesminke og oransjefargede lepper ble mye brukt, antimonpudder i ansiktet og lakkerte finger- og tånegler er funnet i graver hos begge kjønn.

Grekernes spesialitet var derimot hår bleket med pottaske og parfymert med duftende pomade, som grekerne for øvrig eksporterte. Romerne spesialiserte seg på ansiktsmasker av fårefett, egg, malt og hjortetakksalt, harpiks og honning. De farget håret rødt og hadde hjelpemidler til å krølle håret og fjerne kviser. Bysantinerne importerte fra India og Etiopia kosmetikk som visstnok skulle fjerne rynker.

Fra 1600- tallet
Kristendommen anså kosmetikk og pleie av kroppen som syndig, men ironisk nok ble bruken av kosmetikk ekstrem på 1600- og 1700- tallet, under renessansen og rokokkoen. Blyhvit hud og røde kinn og rød munn på begge kjønn var aristokratiets kjennemerke, og skjulte dessuten kopparr. Vann og vask var nesten ukjent. Menn og kvinner brukte kremer og hårvann, luktesalt, leppepomade og hårbørster, såpe og papiljotter, og hadde duftende oljer i badekummen. Pudder ble bare brukt for å skjule arr eller sykdom.

Fra 1900-tallet

På 1900- tallet skapte kvinnefrigjøring og industriell revolusjon økende produksjon av nye kosmetiske produkter. Borte var rismelpudder og brente fyrstikker til å lage øyenbryn. Leppestift i hylse og pudderdåse med fast pudder og speil komførst i 1911, mens neglelakken ble skapt i Paris i 1928. Maskaraen ble lansert i 1931.

Industrien

I de senere år har kosmetikkindustrien gått i kompaniskap med forskningen. Kampen mot rynker, alder, cellulitter og sol og kampen for sunt, vakkert hår og moteriktige dufter har skapt en gigantisk etterspørsel som igjen har skapt gigantiske internasjonale kosmetikkfirmaer, der reklame og informasjon har gått side om side. Lover og forbud, kontroll og merking av varene og fortegnelser over preparatenes innhold er internasjonale. Tester av kosmetiske produkter på dyr er blitt sterkt kritisert; dette har resultert i en drastisk minskning av slik testing og bidratt til at nye testmetoder er tatt i bruk. Forskning på solens ødeleggende virkning på huden har fått frem systemet med solfaktor.

1980-årenes harde krav til ungdom og skjønnhet skapte en industri av plastiske kirurger. 1990-årene har sett forsøk på å drive «celleterapi» med innsprøyting og implantering av kunststoffer eller deler fra unge dyr. Føflekker var skjønnhetsflekker på 1700-tallet, senere ble de fjernet inntil berømte fotomodeller beholdt sine, og skapte ny mote. I de siste årene er det også kommet en rekke nyheter når det gjelder antirynkekremer og produkter som skal bekjempe cellulitter. Likeså har utvalget i herreserier av kosmetikk økt betraktelig, spesielt etter 2000- tallet.

Utrykket finnes også i « kosmetisk kirurgi », der utseendet forbedres gjennom kirurgi.

sminkebeholder1_None.full.jpg

Den generelle norske definasjonen av kosmetikk er:
«Ethvert produkt som er bestemt til bruk på kroppens overflate (så som hud, hodehår og annen hårvekst, negler, lepper og ytre kjønnsorganer) eller på tennene og munnhulens slimhinner for utelukkende eller hovedsakelig å rense, parfymere, endre deres utseende og/eller påvirke kroppslukter og/eller beskytte dem eller holde dem i god stand.»

Tibake til kosmetikk

Lekanis-vase med tabletter av blyhvitt fra Athen, fra rundt 300 f.Kr. Stilt ut på utstillinga "Le bain et le miroir", ved Musée de Cluny - musée national du Moyen Âge i Paris. (Foto: Ingrid Spilde)
(Bildet er hentet fra http://static.forskning.no/00/22/26/76/sminkebeholder1_None.full.jpg)

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License