Ioniserende Straaling Gr2

Tilbake til forsiden
Tilbake til stråling og radioaktivitet

Radioaktiv stråling og andre typer ioniserende stråling er farlige i større doser. Strålinger med mer energi er mer skadelig enn stråling med mindre energi. Det vil si at alfastråling er mer skadelig enn beta og gammastråling.
Vi bruker Sievert (Sv) som en betegnelse på hvor skadelig en stråling er. Doser som er mindre enn 0.2 Sv er en lite skadelig strålingdose, mens en strålingdose på mer enn 2.0 Sv er en skadelig dose. En dose på 5-6 Sv er en dødelig dose.
Siden det finnes stråling på jorden og verdensrommet fører det til at vi er alltid er utsatt for stråling. Disse strålingene kalles bakgrunnsstrålig. Vi bruker ioniserende stråling til røntgen. Vi kaller denne strålingstypen for høyenergisk elektromagnetisk stråling. Denne strålingen har for høyt lysinnhold for at vi kan se den.
Selv om ioniserende stråling er farlig i større mengder, har det mange positive bruksområder, f.eks ved å behandle kreft.

radioaktiv-kl-3.jpg

Hva bruker vi ioniserende stråling til?
Ioniserende stråling har mange bruksområder. Alfastråling kan brukes i røykvarslere for å vite når røyken har kommet opp i apperatet. Protonstråling of nøytronstråling kan brukes til behandlig av kreftsvulster. Nøytronstråling kan også brukes til strukturundersøkelser, altså å finne ut hvordan et stoff er bygd opp. En av de vaneligste bruksområdene til gammastråling er sterilisering av mat medisinsk utstyr. Denne strålingen dreper bakterier. I Norge brukes gammastråling til å sterilisere krydder. En av ulempene ved dette er at noen av de organiske molekyler i maten blir ødelagt. Gammastrålingen kan også brukes til å se gjennom for eksempel lastebiler for å se hva de inneholder, uten å måtte åpne dem. Røntgenstråler brukes til å undersøke og se gjennom ting. De korte bølgelengdene blir brukt til å undersøke materialer, og de lange bølgelengdene bli brukt til å undersøke kroppen. Vi bruker både gamma- beta- og protonstråling til å behandle kreft. Beta-stråling bruker vi også til å danne bilder av organer i kroppen (Metoden kalles PET).

Skadevirkninger som følge av ioniserende stråling
Mennesker og dyr tar skade av ioniserende stråling. For mennesker er det en klar sammenheng mellom hvor stor dose en får i seg og hvor stor risikoen for å utvikle kreft er. Risikoen er avhengig av alder, og hvor sterke organer som blir bestrålt er. Yngre mennesker er mer utsatt enn eldre, og spesielt utsatte organer er øyelinser, bryster, skjoldbruskkjertel og gonader. Det er en hovedregel som gjelder risiko for alle uavhengi av forhold, kjønn og alder: risiko for dødelig kreft er 5 % per Sv (eller 0,005 % per mSv).

Ioniserendestråling-Sievert.jpeg
Bildet over viser hvor mye strålling en gjennomsnitts normann blir utsatt for angitt i mSv per år.

Kilder:
http://ndla.no/nb/node/44777/menu127
http://ndla.no/nb/amendorelecture/13845?from_fag=7

Add a New Comment
or Sign in as Wikidot user
(will not be published)
- +
Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License