Karbohydrater Gruppe1

Tilbake til ernæring og helse

Karbohydrater er kroppens viktigste energiskilde og en fellesbetegnelse for en stor gruppe organiske stoffer. Alle sukkertyper er karbohydrater og karbohydrater er laget av blant annet glukose (druesukker) som blir laget i plantene under fotosyntese.

Fotosyntesen er grunnlaget for nesten alt liv vi finner på jorden. Ved hjelp av solen kan planter gjøre om vann og karbondioksid til glucose og oksygen.

Karbohydrater er forbindelser med atomene H, C og O i atomene. Karbohydrater kalles også sakkarider og blir som oftest delt inn i 3 forskjellige grupper:

Monosakkarider:
Et monosakkarid er et karbonhydrat som består av en ring (mono betyr 1). Eksempel: Glukose, fruktose og galaktose. Det skal kun små endringer i molekylstrukturen til for å gi nye egenskaper. Eksempel på dette er glukose og fruktose som har samme formel, men ulik bindngsstruktur. Monosakkarider finner vi i både frukt og bær og det er det som gir et den søte smaken.

mono 200px-Alpha-D-Glucopyranose.svg.png bær frukt

Disakkarider
Er satt sammen av 2 monosakkarider, altså 2 ringer (di betyr 2). Sukkeret vi har I sukkerskålen hjemme (sukrose) er et disakkarid. Og maltose som vi finner vi I øl er også et disakkarid.

di maltose øl sukker

Polysakkarider
Er karbohydrater som består av mange kjeder, altså flere ringer, med glukosemolekyler(100-flere 1000)(poly beyr flere). De finnes i mat som for eksempel havregryn, grovt brød, grovt knekkebrød, andre grove kornprodukter, bønner, linser, og andre grønnsaker. Polysakkaridene fordøyes langsomt og gjør at man føler seg lengre mett. Stivelse, cellulose og glykogen er eksempler på det vi kaller for polysakkarider. De er satt sammen på forskjellige måter: Cellulosemolekylene er lange,og ingen forgreininger. Stivelse består av lange kjeder både med og uten forgreininger og glykogen har forgreinede kjeder hele veien. Disse karbohydratene har altså forskjellig oppbygning og forskjellige egenskaper, selv om de i utgangspunktet er bygd opp av samme monosakkaridet, glukose.

poly glykogen brøøød bønner

Man kan dele karbohydrater i 3 andre kategorier: Stivelse, sukkerog kostfier. Stivelse og sukker er lett å fordøye og bidrar derfor med mye energi. Imens kostfiber bidrar med lite energi, det er fordi de ikke fordøyes i tynntarmen. Kostfiber er derimot gunstig i forhold til fordøyelsen og kan minske risikoen for overvekt, type-2 diabetes og hjerte- og karsykdommer. Inntaket av kostfiber er hos de fleste vesentlig lavere enn anbefalt. (De største kildene for kostfiber i norsk gjennomsnittskost er brød og andre kornvarer (47%), frukt og bær (19%), grønnsaker (19%) og poteter (13%))

OPPSUMMERING med det viktigste:

• Karbohydrater er kroppens viktigste energikilde.
• Karbohydrater blir dannet gjennom fotosyntesen i planter.
• Disakkarider er satt sammen av to monosakkarider.
• Polysakkarider er lange kjeder med glukose. Stivelse, glykogen og cellolose er polysakkarider.

EKSEMPLER PÅ HVA SM INNEHOLDER KARBOHDRATER:

Sukker og stivelse:
• Sukker
• Brus
• Honning
• Is
• Kaker
• Godterier
• Syltetøy
• Frukt (fruktsukker)
• Stivelse
• Brød
• Pasta
• Ris
• Poteter

Kostfiber:
• Grovt brød
• Frokostblandinger (korn)
• Havregrøt
• Frukt og bær
• Grønnsaker
• Bønner
• Erter

erter godteri honning

KILDER:

http://ndla.no/?q=node/12908

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v00/Matnett/html/karbohydrater.html

http://ndla.no/nb/node/2867/menu30

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License