Livsstilsykdommer - Naturfagsiden til 1D

Join this site

Edit History Tags Source

Livsstilsykdommer

LIVSSTILSYKDOMMER

PROBLEMSTILING:
Generelt om livsstilssykdommer og hvordan det påvirker samfunnet.
Vi lurer på hvordan det har seg at livsstilsykdommer påvirker miljøet rundt en?
Vi lurer på hva man kan gjøre for å forebygge livsstilsykdommer?

Generelt om livsstilsykdommer og hvordan det på virker samfunnet

Livsstilssykdommer er sykdommer man kan få pga. måten man lever på. Feil kosthold, fysisk inaktivitet, røyking, for mye alkohol og stress utsetter kroppen for påkjenninger, og kan derfor medvirke til at livsstilssykdommer utvikler seg. Ved et fettrikt og usunt kosthold kan blant annet hjerte - og karsykdommer, diabetes type 2, kreft m.m. oppstå. Hvis man bruker tobakk eller røyker, kan man få lungesykdommer som f.eks. kronisk bronkitt og KOLS. Det kan også føre til hjertesykdommer, redusert blodsirkulasjon i bena og impotens . Ved et høyt inntak av alkohol kontinuerlig kan dette føre til at du blir avhengig og dermed alkoholiker.
Livsstilssykdommen man får er altså et resultat av hva slags livsstil man har.
Man skal som regel leve noen år med samme livsstil for å få livsstilssykdommer, men dette kommer veldig an på person til person. Det er viktig å tenke over at kroppen skal fungere i mange år og at det lønner seg å forebygge sykdommer også i rimelig ung alder. Ved å spise normalt, være i bevegelse og ha en god hverdag, forebygger man mange sykdommer. Det er også viktig å huske på at det aldri er for seint å legge om til en sunnere og bedre livsstil. I noen tilfeller kan sykdommene være arvelig, det vil ikke si at personen nødvendigvis må få sykdommen, men at han/henne har en større risiko enn andre siden det allerede ligger i genene. Mange i Norge har livsstilsykdommer og det er klart at det påvirker samfunnet på den måte at myndighetene må bruke masse penger på helsevesenet for å hjelpe folk som har livsstilsykdommer.

Vi vil rette spørsmålene vi stiller oppimot noen av de livsstilsykdommene vi har nevnt; hjerte -og karsykdommer, diabetes type 2 og alkoholisme.

Her har dere noe interessante statestikker:

Hvordan påvirker det miljøet rundt en?

I denne delen vil vi ta alkoholisme som eksempel fordi det blir litt langt og mye å ta alle livsstilssykdommene vi har nevnt.
Vi søkte på nettet og etter langt om lenge fant vi en artikkel på www.helsenett.no om en dame ved navn Anne som hadde en mann med alkoholproblemer.
I artikkelen står det at mannen hadde misbrukt alkohol siden han var i tyveårene. Nå var han i 60-årene og alkoholproblemet hans hadde økt betydelig. Det begynte med han ble veldig full i festlige sammenhenger som selskaper,fester og lignende. Dette førte til at han ble aggressiv,hissig og vanskelig og at han måtte bli båret hjem og sovnet tidlig. Han skapte uhygge rundt seg og det gjorde at venner og familie hadde et relativt dårlig forhold til han. Etter en lang tid ble gikk det fra å være i festlige sammenhenger til å bli hver eneste fredag og lørdag, og etterhvert hver dag i uka. Dette gjorde at han mistet jobben og da ble det vanskelig for familien fordi Anne hadde vært hjemmeværende hele livet for å passe på de fire barna de hadde fått sammen. Anne angret veldig på at hun hadde brukt hele livet sitt på en alkoholiker som var utakknemlig for alt hun hadde gjort for barna og familien. Hun vil forlate mannen sin hvis han ikke klarte å gjøre noe med alkoholproblemet sitt.
Her er et godt eksempel på hvordan en livsstilsykdom påvirker miljøet rundt en. På grunn av sitt alkoholproblem mistet han jobben og hadde et dårlig forhold til familien og vennene sine.

Hva kan man gjøre for å forebygge livsstilsykdommer?

Det er flere måter å forebygge livsstilsykdommer på, og de viktigste måtene er å gjøre om kostholdet til et normalt og sunt kosthold, kutte ut røyking, snusing og å gjøre om inntaket av alkohol til et mer modent inntak. Noen forskere sier at mer fisk, grove kornprodukter, frukt, bær og grønnsaker hjelper til å forebygge sykdommer som f.eks. Diabetes 2 og hjerte- og karsykdommer. Å sove mye og dikke vann er bare en liten del av et sunt kosthold, men det spiller likevel en stor rolle. Å holde seg i form og å være i fysisk aktivitet er kanskje det viktigste tiltaket mot livsstilsykdommer. Nå til dags bruker vi kroppen mye mindre enn det vi gjordet før. Dette gjelder selvfølgelig ikke idrettsutøvere og liknende, men ellers for det meste resten av befolkningen. Man skal helst bevege seg 30-60 minutter hver dag for å styrke kroppen og for å forbrenne kalorier.'
Utviklingen av livsstilsykdommer over hele verden beveger seg i feil retning. Dette er til tross for at vi hele tiden blir minnet på at det er viktig å holde seg i form og være sunn. De fleste av oss vet at dette er viktig for å få det best mulig for både kropp og sinn. Dette er noe vi enkeltmennesker bør bedre for oss selv og vår hverdag, men myndighetene har også en oppgave her. De må hjelpe til å legge tilrette for at folk skal kunne vende sine uvaner og bedre sin levemåte. Det er blitt iverksatt slike prosesser flere steder rundt om allerede, som f.eks. Sykkelkonkurranse på jobben eller gratis frukt ordning på alle grunnskoler i Norge. En annen ting som kan være med på å forhindre at flere unge får livstilsykdommer er et tiltak som skal gjelde fra og med 2010, og det er at elever i første, sjuende og tiende klassetrinn i grunnskolen veies 4 ganger i året. Dette er fordi flere barn på grunnskolen er blitt mer overvektige enn det var før. Helsedirektoratet mener at dette vil hjelpe både eleven og dens familie. Med slike målinger så kan helsesøster sette inn tiltak tidlig. Men det er også lov for familie og elev å reservere seg for denne veiingen.
Noe som myndigheten også kan gjøre for å hjelpe med å senke antallet på mennesker som får livsstilsykdommer er å øke avgiftene på for eksempel snus, røyk, alkohol o.l.