Galvanisk Celle

Et gavalisk element omdanner kjemisk energi til elektrisk energi og er sleve bærebjelken til det vi idag kan kalle for batterier.

Vi kan utnytte teorien bak spenningsrekken til å få strøm ut av et kjemisk galvanisk element ved å ta to forskjellige metaller og en elektrolytt. Spenningen mellom disse to metallene er avhengig av hvor metallene er plassert i spenningsrekken. Om avstanden mellom dem er stor, er spenningen også stor. Dette vil si at jo større avstanden mellom dem er, blir da spenningen mellom dem også større.
Den negative elektroden vil være det metallet som står til venstre i spenningsrekken, mens den positive elektroden vil være det metallet som står til høyre i spenningsrekken. Elektronene går fra negativ pol til positiv, selv om strømretningen egentlig går fra positiv pol til negativ pol.

Nå skal vi se litt på historien bak det galvaniske elementet.
Fysikeren Alessandro Volta (1745-1827) var den første som klarte å lage varige strømmer ved hjelp av elektriske batterier. Dette skjedde i 1800. Han navnet det galvaniske element etter Luigi Galvani, mannen som oppdaget at elektrisk støt fikk muskelfibrene i en frosk til å trekke seg sammen.
Det som Volta gjorde, var at han brukte kobber-og sinkplater og stablet det oppå hverandre og mellom dem lå det tøy som var fuktet med svovelsyre. Selv om dette bare ga korttids strøm, forsatte John Frederic Daniell med denne ideen og lagde daniellcellen, som ga jevn strøm over lengre tid.

Daniellcellen.jpg

Daniellcellen

KILDE:
http://ndla.no/nb/node/14709/menu128

Add a New Comment
or Sign in as Wikidot user
(will not be published)
- +
Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License