Ikke Oppladbare Batterier

Ikke oppladbare batterier
De batteriene som ikke kan lades opp, kalles engangsbatterier. Disse batteriene kan komme i form av runde, firkantede eller som knappceller.

Tørrelementer
I tørrelementene er den negative elektroden av sink og den positive av karbon. Elektrolytten består av en fuktig blanding av ammoniumklorid, sinkklorid og brunstein. Det galvaniske elementet kalles tørrelement fordi elektrolytten er sugd opp i et nesten tørt brunsteinspulver. Det blir også kalt brunsteinsbatteri. Spenningen mellom sinken og karbonstaven er 1,5 V.
Bruksområder til tørrelementene:
Tørrelementene er relativt billige. De er imidlertid svært følsomme for lave temperaturer. Batteriets kapasitet blir redusert under slike omstendigheter. De blir brukt til enkle apparater som trenger små mengder strøm, for eksempel lommelykter, reiseradioer, veggur og større klokker, elektrisk leketøy, lommekalkulatorer, måleinstrumenter, fjernkontroller og bærbart elektronisk utstyr.
Når tørrelementet er i bruk, oksideres den negative sinkelektroden til Zn2+-ioner, og sinken går i oppløsning. Når sinkelektroden er brukt opp, er batteriet brukt opp. Tørrelementene er derfor engangsbatterier.
Bruken av tørrelementer avtar
For å unngå lekkasjer av elektrolytten når det begynner å tære på sinken, blir tørrelementene kapslet inn i en tett stålsylinder. Nyere tørrelementer inneholder ikke tungmetaller, og det er derfor ikke nødvendig å behandle dem som spesialavfall. Bruken av tørrelementer har den siste tiden avtatt, og har sakte men sikkert blitt erstattet av alkaliske og oppladbare batterier.

eb4203_m.jpg

Alkaliske batterier
I de alkaliske batteriene er ammoniumkloridet byttet ut med basisk kaliumhydroksid.
Lenger levetid
Fordelen med alkaliske batterier er at de varer lenger enn vanlige tørrelementer. Det har sammenheng med at sinkelektroden oksideres langsommere i en basisk løsning enn i en sur løsning. For øvrig har de alkaliske batteriene samme bruksområde som vanlige tørrelementer, men de brukes til apparater der det er viktig at batteriene har lang levetid, blant annet i kameraer, elektriske barbermaskiner, røykvarslere og trådløse produkter.
Alkaliske batterier er merket "Alkaline"
Spenningen mellom elektrodene på et alkalisk batteri er 1,5 V, det samme som for tørrelementene. For at de skal kunne skilles fra tørrelementer, er de merket "Alkaline", som er engelsk og betyr alkalisk. Alkaliske batterier blir også laget mindre, på størrelse med vanlige knapper. De blir derfor kalt knappceller, der ordet celle blir brukt i betydningen galvanisk element. Men det er kanskje litiumbatteriene som er mest kjent for knappcelleformatet.

sp550_batteries_0260_200.jpg

Litiumbatterier
Det er flere typer av litiumbatterier i bruk. Felles for alle litiumbatteriene er at de består av metallet litium som negativ elektrode, mens den positive elektroden kan være forskjellige kjemiske forbindelser. Elektrolyttene varierer mellom forskjellige typer batterier.
Litium står høyt oppe i spenningsrekken. Det kan dermed bli stor avstand mellom litium som negativ elektrode og de kjemiske forbindelsene som utgjør den positive elektroden. Det betyr at et litiumbatteri får en ganske høy spenning til å være et galvanisk element. Spenningen kan variere fra ca. 3 V til 3,5 V, avhengig av elektrodematerialet for den positive elektroden. Det er over dobbelt så stor spenning som for de alkaliske batteriene. Litium er et metall med liten massetetthet, noe som bidrar til å gjøre litiumbatteriene lette. Litiumbatterier er pålitelige, de har lang levetid, og bruksområdet er blant annet i lommekalkulatorer, kameraer, trådløse artikler, elektroniske klokker, minnebatterier (backup) og pacemakere.
Litiumbatteriene fins i forskjellige størrelser, fra de flate myntliknende knappceller, som finnes i små objekter som små emblemer man kan feste til klær, til vanlige sylinderformede batterier, disse A-serie batteriene. Det blir også laget oppladbare litiumbatterier. Litiumbatterier med knappcelleformat forekommer i forskjellige størrelser. De er merket med "Lithium" og med en kode som inneholder opplysninger om diameter og tykkelse. En knappcelle har en diameter på 16 mm og en tykkelse på 3,2 mm.
lr44_Bat.jpg

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License