Ioniserende stråling - Naturfagsiden til 1D

Join this site

Edit History Tags Source

Ioniserende stråling

Ioniserende stråling kan rive løs elektroner i molekyler eller atomer. Det og radioakitiv stråling er farlig i større doser.
Ionisering kan brukes til blant annet kreftbehandling

"Er stråling farlig tro?"
http://www.fys.uio.no/biofysikk/norsk/gruppefi.jpg

Vi måler hvor skadelig en stråledose er i sievert (Sv):
mindre enn 0.1 Sv: små doser
Over 2 Sv: store doser
5-6 Sv: dødelige doser

Siden det er radioaktive atomer i verdensrommet og i bakken, gjør dette at vi hele tiden er utsatt for stråling. Strålingen kalles for bakgrunnsstråling dvs. At livet på jorden er tilpasset denne strålingen. Den har til og med hvert med som en drivkraft for evolusjonen.
Om du blir utsatt for selv mindre doser med stråling i over lengre tid kan det være kreftfremkallende. Stråling kan både være farlig og nyttig om du bruker den på rett måte. Det er det vi skal se litt på nå. For en av de mest kjente bruksområdene for ioniserende stråling er røntgen. Men da er det ikke radioaktiv stråling, men høyenergisk elektromagnetisk stråling, dvs. At røntgenstrålingen er et lys som har så korte bølgelengder at det er umulig for oss å se det. Røntgenstråling blir sjeldent absorbert av hus og bløtt vev, men dette gjør det i skjelettet, det er derfor du kan lyse gjennom en kroppsdel med røntgenstråling og danne seg et bilde av beinstrukturen. På samme måte kan den brukes til å undersøke andre typer strukturer. En kan også gjøre nytte at ioniserende stråling er farlig for organisk materiale. Feks brukes gammastråling blant annet til å drepe bakterier i krydder og til å sterilisere medisinsk utstyr.
Strålebehandling brukes til og med til å behandle kreft, som er radioaktiv stråling.
Man kan klare å ødelegge cellenes DNA ved å sende gamma, beta eller proton stråling mot kreftceller. Cellene kan ikke reparerer DNA-molekylene og derfor kan man hindre cellene i å dele og spre seg.
Men stråling skader også kroppens celler, men de tåler strålingen litt bedre enn det kreftcellene gjør. For å få mist mulig skade på kroppens celler, blir strålingen mest rettet mot der kreftsvulsten er. Betastråling kan brukes til å dannete t bilde av organene inne i kroppen også kalt PET. Det som skjer under denne hendelsen er at pasienten får sprøytet inn et stoff som avgir betastråling i for av positroner. Hvis man registrerer hvor positronene befinner seg, kan man avbilde forskjellige deler av organene. Det er ikke mer enn bare kreft og røntgen som er bruksområdene for ioniserende stråling. Det finnes mange fler bruksområder, spesielt innen kreftforskning.

Halveringstid er tiden det tar før halvparten av kjernene i et radioaktivt stoff reagerer. Det er vanskelig å forutsi når en ustabil kjerne vil reagere. Men hvis du for eksempel samler en stor mengde av samme kjerner kan man faktisk forutså hvor lang tid det vil ta før kjernene reagerer og sender ut partikler eller/og gamma stråler. Et stoff sitt halveringstid kan variere fra noen brøkdels sekunder til over flere milliarder av år. Får å måle hvor radioaktivt et stoff er bruker mann en geigerteller.

Bakgrunnsstråling er kjerne-stråling som vi konstant utsatt for. Bakgrunnsstråling kommer fra verdensrommet, stråling fra radioaktive grunnstoffer på jordkloden og elektromagnetiske stråler fra sola. Det finnes 3 naturlige typer bakgrunnstråling, de er alfa, beta og gammastråling.