Produksjon Av Klaer Belaster Miljoet

Under produksjon av klær blir miljøet og atmosfæren utsatt for store skader, men hvordan påvirker egentlig produksjonen av tekstiler miljøet? Er det noe vi kan gjøre for å redusere skadene og hvor realistisk er det at reduseringen vil skje?

bomull.JPG plantevernmidler.jpgbomullsplukker.jpg Interior_Tekstiler_RainbowTekstiler.jpg

Klesproduksjon er en av de minst miljøvennlige virksomhetene i verden. Under produksjonen av tekstiler blir det slippet ut mange kjemiske stoffer, noe som skader miljøet voldsomt. Bomull blir mest dyrket i U-land men også andre deler i verden. Bomullsplanten er veldig utsatt for insekter og skadedyr som ødelegger plantene ved å spise opp blader, stengelen, røtter, blomster og frø. Dette fører tid dårlig avling for bøndene på bomullsmarkene og det skader også bomullens kvalitet. For å forhindre disse problemene blir marken sprøytet med plantevernmidler rundt 20 ganger før den blir høstet. Anslag tyder på at bomullsproduksjonen står for 10% av verdens plantevernsmidler og 25% av det totale forbruket av insektmidler i verden. Brukes i bomull produksjonen. Bomulls produksjonen bruker også store mengder ferskvann, som egentlig skulle bli brukt til drikkevann. Etter at bomullen er høstet skal den renses, og spinnes og farges noe som igjen bruker kjemikalier.

HVORDAN BLIR T-SJORTEN DU HAR PÅ DEG TIL

T-skjorter går gjennom en lang prosess før den blir solgt i butikken. De blir sendt rundt om i verden før det blir en komplett T-skjorte. Bomullen dyrkes i ett land, deretter blir det spunnet til tråd i et helt annet verdenshjørne. Etter det igjen kan reisen gå videre til et tredje land der bomullstråden blir vevd eller strikket. Stoffet kan senere bli sendt flere tusen kilometer før det blir klippet og montert i et annet land. Når T-skjortene omsider er ferdige, blir de pakket og må reise enda mer. Til slutt havner de i butikkene der de blir kjøpt av oss T-skjortebrukere. I tillegg til forurensingen fra produksjonen,slippes CO2 ut hver gang noe blir transportert ,enten det skjer med bil, skip eller fly. Hvis en T-skjorten kastes og blir liggende på en søppelfylling, noe som skaper enda fler miljøproblemer. I en fylling er det lite oksygen. Når organiske stoffer brytes ned med lite tilgang på oksygen,blir drivhusgassen metan dannet. Alt i alt er det en slitasje for miljøet å produsere,lage og til og med kaste klær.

STONEWASHED JEANS

Det er veldig populært med ”stonewashed” jeans blandt ungdom. Stonewashed jeans er nye bukser som blir vasket sammen med pimpestein for at buksen skal se slitt ut. Det krever en stor menge vann og elektrisitet for å gjøre dette. For å få det riktig utseende på buksa må de behandles med eventuelle sandblåsing og kjemikalier. Hele denne prosessen fører til økt miljøbelastning bare får å få det riktige utseende.

HVA KAN VI GJØRE FOR Å REDUSERE SKADENE?

Det som er viktig og tenke på er at de mest miljøvennlige kleskjøpene er de du ikke gjør. Men vi vet også at det er veldig urealistisk for folk å begynne og kutte kles kjøpene sine, siden det er en vane hos mange å kjøpe nye klær når de kommer på markedet. Folk er opptatt av å følge moten og trender istedet for å arve gamle klær. Ting som kan hjelpe er å kjøpe «tidløse klær» som f.eks noen helt vanlig jeans som ser bra ut. Noen andre tips for å bli mer miljøvennlig, kan være å velge ull framfor andre ikke-økologiske materialer. Man burde også unngå å kjøpe varer som er markert som «antibakterielle», for disse kan inneholde miljøgiften Triklosan. Enda et råd er: når buksen din får et hull, så er det bedre for miljøet å reparere den, med for eksempel symaskinen, skomaker, spørre folk på renseriet og mer. Istedet for å løpe og kjøpe en ny. Et ekstra råd er da og kjøpe mer fleece hvis man skal kjøpe klær for å holde varmen, siden Fleece er laget av resirkulert plast,som da ikke dumt miljøet skyld.

EKSTRA

Det er også lett og tenke at man hjelper til ved å gi gamle klær til Fretex
Det er bra og gi egne brukbare klær til Fretex, men det er ikke alltid uproblematisk. For i enkelte afrikanske land hvor det blir delt ut klær fra rike land hemmer dette den afrikanske tekstilindustrien.

Hvis du kjøper et klesplagg med verdi på 400 kr hver måned, bidrar du til utslipp av nesten 500 kg CO2 i løpet av året.

Fretex.jpg

KILDER:

http://www.gronnhverdag.no/Nettsider/Groenn-Hverdag/Tm/Klaer/Tips/Klaer-og-tekstiler
http://ndla.no/nb/fagstoff/23284?from_fag=7
http://www.lillegronne.no/kler.html

Add a New Comment
or Sign in as Wikidot user
(will not be published)
- +
Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License