Radioaktivitet Gruppe 3

tilbake til hovedsiden

Radioaktivitet er partikler eller stråling som blir sendt ut av ustabile atomkjerner. Den radioaktive strålingen er ioniserende, som betyr strålingen kan rive ut elektroner og gjøre om atomene til ioner.

Det finnes tre hovedtyper for radioaktivitet
Alfa (a) er heliumkjerner som blir skutt ut i fra atomkjerner. Det blir skutt ut to nøytroner og to protoner fra atomkjernen, som gjør at den blir mindre. Atomkjernen er ikke stabil og kan derfor plutselig sende ut alfapartikler.
alta.png
I et eksempel på denne reaksjonen har vi et radioaktivt stoff, Radium, og når radiumkjernen sender ut nøytronene og protonene får vi en heliumkjerne. Det stoffet som står igjen fra radiumkjernen er en radonkjerne. Radon er et naturlig stoff på jorda.
Reaksjonen er slik: Ra —> He (a) + Rn
Beta (B) er når et nøytron spaltes til et proton og et elektron. Elektronene blir skutt ut fra den ustabile atomkjernen.
beta.png
Gamma (G)
Gammastråling er elektromagnetisk stråling uten positivt eller negativt ladde partikler. Denne strålingen skjer ved at overskuddsenergi sendes ut fra atomkjernen til det radioaktive atomet.
gamma.png

Halveringstid
Radioaktivitet består av ustabile atomkjerner, som sender ut ioner usikkert. Vi kan ikke vite når atomene vil sende ut ioner, men vi kan sirka vite halveringstiden når vi har mange atomer. Halveringstid er den tiden det tar før halvparten av atomene har blitt ionisert. Halveringstiden varierer veldig fra stoff til stoff, det kan ta en brøkdelssekund til mange år. Halveringstid er nyttig og kan brukes til mange ting, et eksempel er å regen ut karbondateringstiden på organiske materialer. Det vil si at vi regner ut alderen til gamle organiske materialer, som for eksempel hodeskaller eller skjelletter fra middelalderen.

Bakgrunnsstråling
Jorda blir hele tiden og har alltid blitt utsatt for svak ioniserende stråling fra både bakken og fra verdensrommet. Vi får stråling fra bakken fordi jordskorpa inneholder radioaktive stoffer, og fra verdensrommet får vi kosmisk stråling. Den kosmiske strålingen kan vi se at er sterkere jo høyere opp i lufta du kommer, den kom altså fra verdensrommet. Dette ble testet av en prest i 1910, som klatret opp i Eifeltårnet emd en geigerteller.

ioniserende.jpg

Ioniserende stråling
Når strålingen er sterk nok til å ionisere alfa-, beta- og gamma-atomene, kaller vi det ioniserende stråling. Når atomkjernene eksploderer, sender kjernen ut ioniserende pratikler som blir plukket opp av en geigerteller. Geigertelleren er et elektronisk instrument som teller hvor mange ganger atomkjernene eksploderer og tikker for hver eksplosjon. Hvor mange tikk det er i sekundet sier hvor aktivt stoffet er. Geigertelleren måler på denne måten den radioaktive strålingen, og merker både alfa, beta og gammastråler. Vi måler strålingen i becquerel med symbolet Bq = 1/ sekund, antall eksplosjoner per sekund. Geigertelleren merker bare de strålene som kommer i tellerens retning, derfor må man regne med å legge på litt flere stråler, fordi strålingen går i alle mulige retninger.
Et eksempel på ioniserende stråling er røntgenstråling. Røntgenstråling i form av røntgen, mammografi og CT er strålinger som kan hjelpe oss til å se det som er under huden. Det er gjennomtrengende stråling som kan være farlig fordi man øker risikoen for kreft, men det er nødvendig for å se om for eksempel ben er brukket.

rønt.jpg

Kilder
http://www.lommelegen.no/528138/rontgenstraaling-hvor-farlig-er-det-egentlig
http://ndla.no/nb/node/44768?from_fag=7

Add a New Comment
or Sign in as Wikidot user
(will not be published)
- +
Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License