Solenergi Gruppe 3

tilbake til hovedsiden

Solceller
En solcelle omdanner energien i sollys til elektrisk energi. Den elektriske energien som dannes brukes enten umiddelbart eller lagres i batterier. Solceller har en viktig egenskap med at den kan plasseres der vi trenger elektrisitet. Det betyr at den er ikke avhengig av lange strømledninger fra et sted langt unna. Dette er praktisk ved steder som ikke har tilgang til strøm. Her er det billigere å sette opp et solcellepanel enn å frakte strøm med ledninger. Det er generelt billigere å drive med solcellepanel på de stedene hvor det ikke finnes elektrisitetsnett. Solceller er også en pålitelig energikilde som krever lite vedlikehold. På vegne av disse to egenskapene som solceller har, er de veldig populære i u-land. Men på steder der hvor strøm er tilgjengelig og strømnettverket er godt, er det vanlig strøm som er billigst.
I dag er prisen for strøm fra solcellepanel, fire til ti ganger høyere enn prisen for strøm som er produsert på annet vis i et energiverk. For i-land som har godt grunnlag til vanlig strøm, er det billigst med vanlig strøm.
For å forstå hvordan en solcelle virker, må vi vite litt om hvordan den er bygd opp. Solcella er bygd opp av to lag med halvledere som har ulike egenskaper.
Når de to lagene legges inntil hverandre, vil frie elektroner flyte fra øverst i materialet til nederst for å fylle ledige elektronplasser. På denne måten oppstår et elektrisk felt der de to lagene måtes. Dette veltet virker som en sperre for ytterlige flyt av elektroner.
Når sola lyser på solcella vil fotonene «slå» og ødelegge løs elektronene i det nederste laget slik at disse går over til det øvre laget. På grunn av den elektriske sperret mellom lagene, vil det være lettere for elektronene å gå gjennom ledningen når det skal tilbake til det øverste laget. Derfor får vi strøm i ledningen.

Hvordan er solcellene bygget opp?

Silisiumplatene er n og p-dopet. I den n-dopete platen er noen av silisiumatomene byttet ut med fosforatomer, et atom med 5 elektroner i sitt ytterste skall. I den p-dopete platen er noen av silisiumatomene byttet ut med boratomer, et atom med 3 elektroner i sitt ytterste skall. Når den øverste platen mister elektroner blir den positivt ladet. Når den nederste platen mottar elektroner blir den negativt ladet. Det dannes et elektrisk felt mellom platene. Det er fotoner i solstrålene som treffer elektroner i det elektriske feltet. Det går en strøm fordi elektronene vil utjevne ladningforskjellene.

solcelle.gif

Solfangere

Vi har i over 2000 år brukt solen til å få varme, ved å fange opp energien og varmen. Det vi bruker til å fange opp solenergien kalles solfangere, et eksempel er drivhus, hvor sola skinner gjennom glasset og varmer opp huset, uten at varmen går ut igjen.
Hvordan fungerer solfangere? De fungerer ved at det ligger rør med frostvæske eller vann i sløyfer. Foran rørene er det et glass som gjør at solenergien lett kommer gjennom, slik at vi får drivhuseffekten og bak rørene er det en mørk isolerende plate som gjør det enda varmere. Væsken i rørene blir da varmet opp delvis av sola og delvis av drivhuseffekten. En pumpe driver så vannet videre rundt i rørene og samler opp det varme vannet i en varmtvannstank eller et stort vannmagasin.

solfanger.hovedspalte.jpg

Solfangere blir laget slik at de er så effektive som mulig, det vil si at så lite energi som mulig skal bli tapt til omgivelsene. Bare 10-20% av energien blir tapt med vanlige solfangerene og dette skjer ved at det er en varmeveksler mellom rørene fra væsken som går til og fra vanntanken, slik at den kalde væsken blir litt varmet opp og mindre energi går tapt.

Solfangere_800.JPG

_Kilder_
http://ndla.no/nb/fagstoff/4020?from_fag=7
http://no.wikipedia.org/wiki/Solcelle
http://ndla.no/nb/amendorelecture/12919?from_fag=7

hei

Add a New Comment
or Sign in as Wikidot user
(will not be published)
- +
Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License