Straling Fra Verdensrommet Gr2

Tilbake til forsiden
Tilbake til stråling og radioaktivitet

Fargespekter
Sollys inneholder hele spekteret av farger som gjør at alle regnbuens farger er til stede, som igjen fører til at vi et kontinuerlig spekter.

  • Når lys blir sendt gjennom gass vil noe av strålingen bli absorbert. Hvilke bølgelengder som blir absorbert er forskjellig fra gass til gass. Absorpsjonspekteret kan dermed vise oss hva slags gass lyset har gått igjennom.
  • Gassens emisjonsspekter er ulikt for alle gasser. Det kan vise hva slags gasser en stjerne består av fordi det faktisk er mulig å se hva slags gass som har blitt varmet opp. Spekteret kan kun bestå av noen smale striper med farger. Dette skjer når gassen begynner å lyse fordi den har blitt så oppvarmet og derfor sender den ut stråling av noen bestemte bølgelengder.

Alle stjerner sender ut EM-stråling av alle bølgelengder. Kort bølgelengde gir blålig farge og skyldes av høy temperatur, mens lavere temperatur gir lang bølgelengde og rødlig farge. Toppunktets bølgelengde viser temperaturen og fargen sjernene har når vi ser på dem.
graf-bølgelengder.bmp

Dopplereffekten
Objekter i fart har forskjellige bølgelengder. Hvis et objekt beveger seg vekk fra det som måler vil bølgelengden bli kortere og hvis objektet nærmer seg det som måler vil bølgelengden bli lengere. Ved lysstråling vil dette si at de korte bølgelendgdene vil bli blå, og de lange bølgelengdene vil bli røde. Stort sett alle stjerner i universet har rødforsyvning. Dette betyr at stjernene beveger seg fra oss. Med andre ord, universet utvider seg. Jo rødere farge, jo større fart har objektet.

Absorpsjons- og emisjonsspektre kan fortelle oss om hva slags stoffer en stjerne består av. Ut ifra intensitetspektre kan man finne temperaturen til stjerner i verdensrommet. På grunn av dopplereffekten kan man beregne hastigheten til stjerner og galakser.

Måling av avstand i universet:
Avstanden mellom jorda og sola er en av grunnenhetene i astronomien. Denne avstanden varierer men middelverdien er 149 600 000 km. Denne distangsen kaller vi en astronomisk enhet (1 AU — austronomic unit). Når vi skal måle avstand til stjerner bruker vi lyset som enhet, lyset forflytter seg 300 000 km/s i vakum. Avstanden lyset bruker på å legge et års distangse bak seg kaller vi et lysår, vi bruker også lysminutter og lyssekunder. I løpet av et år tilbakelegger lyset omtrent 9 460 000 000 000 km, denne avstander er surrealistisk for oss og med bil ville det tatt mer enn 40 millioner år. Et lysår tilsvarer 63 240 AU. Når vi skal måle "korte" avstander innenfor solsystemet bruker vi enklere metoder. Typiske metoder er laser og radar. Man sender ut en radiosignal mot det du vil måle, feks månen. Signalene treffer månen og reflekteres tilbake. Vi måler denne tiden og ved hjelp av lysets hastighet finner vi avstanden.

Add a New Comment
or Sign in as Wikidot user
(will not be published)
- +
Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License